– Det blir for rått å si birolakkis. Neavrelakkis er mer poetisk, sier forlegger Rauni Magga Lukkari, som er ekspert på samiske ord og uttrykk. Nå har hun skapt nye samiske ord om sjølivet.
(Av Anna Anita Guttorm og Elin Margrethe Wersland, informasjonskonsulenter for Gollegiella)
Vi ønsket å gjøre et dypdykk i Rauni Magga Lukkaris kreative verden, og dro derfor hjem til henne for å intervjue språkmesteren om forlagets siste bokutgivelse Namako ja bivdojuolggit/Namako og tentaklene, skrevet av Rita Sørly.
– Hvordan kom du fram til ordet neavrelakkis (djevelrokke)? Hvorfor ikke birolakkis? spør vi.
– Hvordan skal jeg si det? Det er en stor forskjell mellom ordene neavri og biru. Neavri er etter min mening et mer spiselig ord enn biru, svarer Rauni.
Vi lo og fortsatte den artige språkrøkten.
– Er neavri litt mindre farlig enn biru?
– Det er penere, mer spiselig enn biru. Det blir for rått å si birolakkis. Neavrelakkis er mer poetisk, sier Rauni.
– Var det vanskelig å finne et samisk ord for djevelrokke?
– Nei, ordet kom med en gang. Ordet lakkis betyr krypdyr, fra ordet laggát, svarer Rauni.
Lukkari, kjent for sitt intellekt, men også for sin humor og sine gode fortellinger, har også oversatt boken om Namako.
Márfi eller doggi?
– Du har også laget et samisk ord for sjøpølse. Det vil si mearradoggi. Hvorfor brukte du ikke ordet márfi (pølse)? Det vil si mearramárfi?
Samisk er et veldig konkret språk. Når man hører ordet márfi får man nesten den finske saunapølse-følelsen.
Vi ler rått. Språk er gøy!
– Jeg valgte ordet doggi (kjesemage) fordi sjøpølsa har formen som en kjesemage. Vi pleide å lage blodpølse av kjesemage. En journalist mente at jeg heller burde ha brukt ordet áhpemárfi. Første gang jeg så áhpi var da jeg sto ved Enaresjøen. Enaresjøen er uendelig, ikke sant? Áhpi beskriver hvor stort vannet er. Áhpemárfi hadde da, for meg, blitt den uendelige saunapølsa!
Lukkari forteller at hun rådførte seg med Samuli Aikio, og at han støttet hennes valg av ordet mearradoggi.
Lær ungene om sjølivet på samisk!
– Hva likte du med boken Namako og tentaklene? Hvorfor villle du gi den ut gjennom ditt forlag?
– Boken er viktig fordi vi har lite litteratur til barn med bruk av de samiske navnene for sjødyrene. Jeg vokste opp med mange gufihtar-versjoner, men jeg hørte få ord for de ulike fiskeslagene i havet. Vi brukte navnene på hunn- og hannlaks, smålaks og så videre, som var i Tanaelva, men jeg lærte ikke om livet i havet. Jeg visste at dorski var torsk, men jeg kunne ingenting om maneter, sier Rauni.
Lukkari forteller at hun liker å jobbe med nyord.
– Man bruker sin kreativitet.
Boka Namako ja bivdojuolggit/Namako og tentaklene handler om Namako og Fugu som bygger en stor ubåt fordi de vil reise dit kjempeblekkspruten bor, altså til havbunnen.
Namako, som er blekksprutforsker, har siden barneårene, ønsket å møte en kjempeblekksprut, og det er altså sammen med djevelrokke-eksperten, Fugu, at hun legger ut på en reise til havets bunn.
Boka får du kjøpt ved å ta kontakt med Rauni Magga Lukkari, eller ved å gå til hjemmesiden www.gollegiella.com
Gollegiella Forlag 