«Namako ja bivdojuolggit/ Namako og tentaklene» er ikke bare ei nyutkommet, tospråklig bildebok, men også et språkutviklingsprosjekt. Da forfatteren Rita Sørly kom med sitt norske barnebokmanus til forlegger og gjendikter Rauni Magga Lukkari i Gollegiella forlag, så måtte Lukkari i gang med å finne nye ord på nordsamisk for en rekke spennende skapninger i havet.
Tekst og foto: Hilde Kat. Eriksen
Nordnorsk Magasin 2-2018
– Ideen til fortellinga kom da sønnen min, Ørn, og jeg så en dokumentar om to japanske forskere som bygde en gul, rund ubåt ved i Japan, forteller forfatterdebutanten Rita Sørly.
– Ørn sa: Tenk å være en blekksprut, som kan lukte med huden!
Mystiske og intelligente
Utenfor Chichijima-øya i Japan finnes det kjempeblekksprut. Forfatteren forteller at i dokumentaren gikk ubåten med forskerne inni ned til 900 meters dyp, i et fullstendig mørke med små fluoriserende mikrodyr flytene rundt.
– Plutselig dukket det opp en vanvittig stor skapning, skimrende som gull og sølv, – det var kjempeblekkspruten – og forskerne ble så glade!
– Vi tenkte at dette kunne det bli bok av, forteller Sørly, og så gikk hun i gang med å samle informasjon om kjempeblekksprutene. Hun fant fortellinger tilbake til 1800-tallet, hun fant navn i mytologien, og hun leste om hval med spor på kroppen etter kamp med kjempeblekkspruter.
– Så spennende, så lite vi vet, sier Rita Sørly. – De fleste skapninger bor jo under vann, det er mystisk og fascinerende og litt skremmende på samme tid.
– Kjempeblekkspruten har ni hjerner, de må være intelligente dyr, sier gjendikter og utgiver Rauni Magga Lukkari.
I 2017 besøkte Sørly og Lukkari det kjente akvariet i Lisboa i Portugal. Der opplevde de at blekkspruten faktisk så direkte og bevisst tilbake på dem, ikke bare at de som mennesker betraktet et passivt objekt.
Enkel – med dybde
Boka handler om blekksprutforskeren Namako Maki og Fugu Sashimi, som er djevelrokke-ekspert. I likhet med de virkelige japanske forskerne fra dokumentarfilmen, bygger de to en rund, gul ubåt som de dykker dypt i havet med – der de får øye på en kjempeblekksprut.
– Kunsten var å få til en enkel historie med dybde i, sier den skjønnlitterære debutanten. Sammen med den erfarne forleggeren, som i tillegg til å være gjendikter også er en anerkjent forfatter, ble det til slutt til en fortelling som fungerer godt for litt store barn – og for voksne.
– Prosjektet endra seg da illustrasjonene kom til, forteller forfatter- og gjendikter-duoen. Forfatterdebutanten er veldig fasinert av illustratøren Susann Brox Nilsens fabelaktige bilder.
«Fangefot»
Det ligger mye arbeid bak disse tospråklige parallell-tekstene i Namako ja bivdojuolggit/ Namako og tentaklene, og prosjektet er testet ut på blant annet sjetteklassinger, der boksidene ble projisert på et lerret. Boka finnes for øvrig også som e-bok.
– Det har skjedd store endringer, forteller Lukkari. – For 25 år siden fniste elevene når de hørte samisk opplesning på skolebesøk. Nå er holdningene i samfunnet endret, det er ingen fnising lenger, samisk er blitt normalt og vanlig.
– Jeg måtte ikke bare lage ord for ulike sjødyr på samisk, men også for tannregulering, forteller Lukkari. Hun har arbeidet bevisst for å finne ord som kan brukes naturlig av samiskspråklige både i Norge, Sverige og Finland. Sjøl har hun bakgrunn fra Finland.
– Jeg har vært i kontakt med andre som har jobba mer med ord-laging enn meg, sier Lukkari. Hun nevner blant annet Samuli Aikio, som også er skjønnlitterær forfatter, oversetter og magister i samisk historie. Lukkari har snakka mye med ham underveis, og har fått gode råd.
– Samisk språk er så konkret, en fot er en fot, en arm er en arm. Et felles ord for tentakler og fangarmer ble skapt, og på samisk passet fot bedre enn arm.
– «Fangefot», sier Lukkari og ler. Hun understreker at det har vært en artig og herlig jobb, så helt annerledes enn å oversette sakspapirer.
-
Lokalet var fullsatt og publikum lydhøre da Rauni Magga Lukkari fra Gollegiella forlag presenterte den tospråklige barneboka på Glasshytta Blåst. Foto: Hilde Kat. Eriksen
Oversettelser viktig
– Alle tre nasjonalstatene bruker millioner av penger på å oversette sakspapirer til samiske, sier Rauni Magga Lukkari. – I Finland oversettes det til tre samiske språk; enaresamisk, østsamisk og nordsamisk.
– Men, ressursene de bruker på å oversette skjønnlitteratur, det er bare en liten smule, en brøkdel av denne summen, sier en opprørt Lukkari.
– De kunne brukt litt mer på å oversette skjønnlitteratur til samisk. Det ville ført til at samiske barn hadde lært språket mye fortere! Samiske barn må få lese på sitt eget språk, understreker hun.
Lukkari påpeker at samfunnet endres så raskt, og det samiske språket blir hengende etter, det krymper. Derfor er oversettelser viktige.
– Vi blir værende i den underjordiske verdenen, sier hun, og tenker på litteratur bygd på samiske myter og sagn. – Ikke alle barn liker eventyr!
– Vi trenger moderne barnebøker, slik som boka om Namako og kjempeblekkspruten, sier Lukkari engasjert.
Fortjener tospråklige bøker
– Jeg er kjempefornøyd, sier forfatteren Rita Sørly. Hun mener at arbeidet med å gjendikte manuset til nordsamisk har løfta fortellinga og tilført et språkutviklings-element som er viktig for det nordsamiske språket. I tillegg er Sørly veldig begeistret for Susann Brox Nilsens illustrasjoner. Brox Nilsen debuterer som illustratør med dette prosjektet.
Forfatterdebutanten Rita Sørly ønsker å fortsette å skrive, og hun som sjøl har to barn som identifiserer seg som samiske mener at det er viktig med tospråklige bøker.
– Leserne fortjener det, sier hun. Hun får støtte fra forleggeren.
– Det er viktig å oversette, slik kan språkkunnskapen øke, og for de som ikke leser samisk så godt er det en god støtte i tospråklige bøker, avslutter Rauni Magga Lukkari.
Se andre bøker fra forlaget!
Bestill bøker fra Gollegiella Forlags bokbutikk!
—
Gollegiella Forlag 