Høstmånedene i 2018 er travle for forfatter, oversetter og forlegger Rauni Magga Lukkari i Gollegiella forlag. Hun deltar på samtaler om samisk litteratur, på presentasjoner av forlagets utgivelse «Namako og tentaklene», og hun er invitert til flere arrangement i Oslo.
Tekst og foto: Hilde Kat. Eriksen, Fiktum Faktum Frilans
«Hva er samisk litteratur»
Den 20. september var Rauni invitert til å delta i panelsamtalen «Hva er samisk litteratur» på Tromsø bibliotek og byarkiv. Norsk Forfattersentrum feiret sitt 50-årsjubileum, og avdeling Nord-Norge valgte som sitt jubileumsarrangement en programpost om vilkårene for samisk litteratur. De øvrige deltakerne i panelet var forfatter Sigbjørn Skåden og sametingsrådsmedlem Silje Karine Muotka. Kristin Bjørn var ordstyrer.
Bakgrunnen for panelsamtalen var blant annet en debatt som oppsto tidligere i år om ikke-samiskspråklige forfattere fortsatt skal kunne være medlemmer av den samiske forfatterforeningen. Fra da Samisk Forfatterforening ble grunnlagt i 1979 og frem til årsmøtet 2018 har alle samiske forfattere kunnet søke opptak i foreningen. På siste årsmøte ble det bestemt at kun forfattere som skriver på samisk kan tas opp.
«Lille Rauni fra Tanadalen» fortalte om en oppvekst under påvirkning av læstadianske tradisjoner på finsk side av Tanaelva. Finske myndigheter mente at samisk var et hinder for framgang i samfunnet, men for det læstadianske samfunnet var de samiske likeverdige med alle andre. Da Rauni etter hvert ble forfatter, oversetter og forlegger, så var hun ikke redd for å gi ut på flere språk, både på samisk og norsk.
Prosalong om samiske barnebøker
Den 6. november ble Rauni bokbadet under arrangementet Prosalong på Prelaten Kro og Scene i Tromsø. Prosalong er Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforenings bokbad-konsept, og det var regionkontakt Lene E. Westerås som var kveldens bokbader. Tema var hvilke utfordringer man står overfor når man skal lage bøker for samisktalende barn.
Rauni klargjorde for publikum forholdstallene mellom norskspråklige og samiskspråklige utgivelser.
– Om 1 promille av den norske lesende befolkningen kjøper en bok, så selger den i 5000 eksemplar. Om en samisk bok selger 1 promille blant samiskspråklige lesere, så vil dette være 25 bøker, fortalte hun. – Og det vil være et godt salg, føyer hun til.
På bakgrunn av denne manglende muligheten for forfatterne til å skaffe seg inntekter gjennom boksalg, har Sametinget en finansieringsordning som gjør det mulig for forfatterne å få et honorar og for forlagene å gi ut bøker. Men, om salget for nordsamiske bøker ikke har så enormt potensial, så er situasjonen enda mer kritisk for de andre samiske språkene.
– Å bli født nordsamisk er nesten som en lotterigevinst, sier Rauni, og viser til en mye magrere mulighet for salg i lulesamisk og sørsamisk språkområde.
I følge Raunis egen statistikk (bygd på informasjoner fra Sametinget), ferdigstilles ca. 12-13 samiske bøker hvert år. De siste 25 årene er det gitt ut drøyt 230 bøker på samisk, totalt.
– Norske barn skal ha mengdelesing, de skal lese til sammen 8000 boksider i løpet av skoletida, forteller Rauni. Slik mengdelesing på morsmålet er uoppnåelig for samiske skolebarn. Hun mener at et viktig tiltak er å oversette barne- og ungdoms-litteratur til samisk, slik at samiskspråklige barn får samme mulighet som andre unger til å lese allmenn litteratur på morsmålet.
Samisk barnelitteratur på Ordkalotten
Under programmet til Ordkalotten internasjonale litteraturfestival 2018 i Tromsø deltok Rauni sammen med Rita Sørly, forfatteren av boka «Namako og tentaklene» i en samtale om samisk barnelitteratur. Samtalen foregikk på Tromsø bibilotek og byarkiv lørdag 10. november. Den ble ledet av forfatteren Sigbjørn Skåden, som innledet med å si at Rauni begynte å prege samisk litteratur da den tok til å skyte fart.
Rauni og Rita fortalte om arbeidet med boka, som handler om forskerne Namako og Fugu som bygger en undervannsbåt for å forske på kjempeblekksprut. Oversettinga av boka fra norsk til nordsamisk ble til et språkutviklingsprosjekt.
– Vi mangler en del navn på skapninger i havet i det samiske språket, forteller oversetter og forlegger Rauni. Hun brukte språkprofessor Samuli Aikio i Finland som konsulent i arbeidet. Han gav mange tilbakemeldinger og gode råd. I tillegg har Rauni også vært opptatt av om ordene ikke bare uttrykker et relevant innhold, men også om det er fine ord, som hun sier, før hun gir eksempler på ord som «flygefisk» som ble til «flygende fisk», og spadefisk som ble til «skulderbladfisk» på samisk.
– Havet er et skattkammer, sier Rita Sørly, forfatteren av boka «Namako og tentaklene». Hun forteller at de nå er i gang med et nytt bokprosjekt, der forskerne Namako og Fugu forsker på mikroplast i havet.
Den norske forfatterforening 125 år
Den 15.-18. november inviterer Den norske forfatterforening til 125-årsjubileumsfest i Oslo, med et firedagers et åpent og gratis jubileumsprogram på Grand Hotel i Oslo. Fredag 16.11 er samisk litteratur satt spesielt i fokus: Kl. 19.05 – 20.05 dukker Rauni Magga Lukkari og Marry Áilonieida Somby opp i programposten «På samisk», samtalen ledes av Sigbjørn Skåden. Samiskspråklige forfattere får sjelden mulighet til å snakke sitt eget språk på litteraturscener. Denne samtalen foregår på nordsamisk, og samtalen simultan-tolkes til norsk.
Forfattere fra nord i Oslo
Den 30. november holder Nordnorsk forfatterlag (Nnf) en opplesning på SALT i Oslo, med forfattere fra nord. Gjennom stimuleringsmidler fra de tre nordnorske fylkene har Nnf fått mulighet til å invitere med seg en gruppe forfattere til hovedstaden, og Rauni Magga Lukkari er en av disse. Programmet foregår kl. 18.00-19.30 i Langhuset på SALT, som ligger på Langkaia 1.
—
Bøker fra Gollegiella forlag
Bestill fra Gollegiella
—
Gollegiella Forlag 